Kartlegger HIV/AIDS-tiltak overfor innvandrere

Kartlegger HIV/AIDS-tiltak overfor innvandrere

Utfordringene knyttet til å nå ut med informasjon om norske hiv- og aidstiltak til personer med innvandrerbakgrunn er store. Erfaringene ulike organisasjoner har med dette arbeidet skal nå kartlegges i et nytt prosjekt.

Fire NIBR-forskere skal i prosjektet Tilrettelegging av HIV/AIDS-tiltak overfor etniske minoriteter studere hvordan organisasjoner og institusjoner arbeider med hensyn til å:
  • Øke kunnskap om hiv/aids blant etniske minoritetsgrupper
  • Gi informasjon om offentlig og frivillig tjenestetilbud til etniske minoriteter
  • Gi praktisk og psyko-sosial støtte til hiv-positive med etnisk minoritetsbakgrunn
  •   Koordinere, samarbeide, etablere nettverk og utveksle informasjon med andre organisasjoner og myndigheter
  •  Sikre økt grad av testing og behandling av hiv-smittede innvandrere 
 
Prosjektet gjøres på oppdrag fra Helsedirektoratet og ledes av Aadne Aasland. Med seg har han forskerne Siri Bjerkreim Hellevik, Berit Aasen og Susanne Søholt.    
 
Bedre medisinsk oppfølging
Den nasjonale hiv-strategien "Aksept og mestring" ble lansert i juni 2009. Her går det frem at enkelte grupper innvandrere er blant dem som er utsatt for størst risiko for hiv-smitte i Norge. Det antas at det bor om lag 1100-1300
hiv-positive med ikke-norsk bakgrunn i Norge. Helsetjenesten skal sørge for at disse møtes med godt tilpassede forebyggende smitteverntiltak og at de får den medisinske oppfølgingen de har behov for. I dag skjer ikke dette i stor nok grad. Målet er å øke andelen som blir testet og kommer til behandling, for også å minske smitterisikoen.     

Krever målrettet innsats
Mange i innvandrermiljøer opplever enda sterkere grad av stigma enn det som finnes i den norske befolkningen og er redde for å røpe at de er hiv-positive. Språkproblemer, kulturelle forskjeller og lite kunnskap om det norske helsesystemet er andre utfordringer. Spesielt er det viktig å være oppmerksom på andre relasjoner mellom kjønn enn det som er vanlig i det norske samfunnet. Enkelte oppholder seg ulovlig i Norge og er spesielt vanskelig å nå med tiltak samtidig som de ofte er mer sårbare og utsatt. Dette krever at hiv-innsatsen målrettes og tilpasses de ulike gruppene på en annen måte enn overfor resten av befolkningen.