Kommunene som har lykkes best i utviklingsarbeidet har utformet en tydelig profil der det er lett å peke på hva som 
kvalitetene i kommunen. Det viser NIBR-rapporten "Langtidseffekter av nasjonale utviklingsprogram" utarbeidet av NIBR-forskerne Sigrid Skålnes, Frants Gundersen, Ragnhild Skogheim og Kjetil Sørlie på oppdrag fra Distriktssenteret. I prosjektet har forskerne evaluert de to nasjonale utviklingsprogrammene "Utkantprogrammet" og "Tettstedsprogrammet- Miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene", hvor målet var å medvirke til å gjøre deltakerkommunene mer attraktive for innbyggerne og for potensielt nye innbyggere. Nærmere 30 kommuner deltok i programmene, og prosjektet har tatt for seg langtidseffektene i sju av dem.
Best resultat med ny kompetanse og nye arbeidsmåter
Rapporten viser at det tydeligste resultatet av deltakelsen i programmene er at kommunene fikk tilført ny kompetanse og kunnskap om nye arbeidsmåter.
Kommunene satt igjen med både prosesskompetanse og ny kompetanse om arbeidsmetodikk, samt økt kompetanse innenfor fysisk planlegging og gjennomføring. I tillegg til økt kompetanse på å drive utviklingsarbeid sier kommunene at de også ble flinkere til å jobbe på tvers i kommunen og har bedret samarbeidet med andre offentlige etater, ildsjeler og andre frivillige krefter.
Ingen garanti Deltakelse i nasjonale utviklingsprogrammer skjermer imidlertid ikke kommunene fra uforutsette hendelser som kan påvirke utviklingen i kommunen sterkere enn innsatsen i programmet. Slike hendelser kan ta fokus bort fra programinnsatsen og gjøre det vanskelig å spore positive utviklingstrekk i ettertid.
| Utkantprogrammet |
Var rettet mot kommuner med stor nedgagn i folketalllet. Kommunene Gamvik, Dyrøy, Tjeldsund, Vågå, Engerdal, utsira, Askvoll var med i programmet. I tillegg var regionen Indre Namdal med kommunene Grong, Høylandet, Snåsa, Lierne, Namsskogan og Røyrvik med.
Utkantprogrammet introduserte nye mål i regionalpolitikken, som at utkantkommunene skulle bli bedre i stand til å påvirke og ta ansvar for en situasjon med langvarig nedgang i folketallet. Samtidig skulle fylkeskommunen og staten bli dyktigere medspillere for kommunen.
|
| |
|
|
Tettstedsprogrammet
|
I alt 16 kommuner deltok i programmet: Hadsel, Gildeskål, Vefsn, Hattfjelldal, Flatanger, Vikna, Steinkjer, Grong, Tingvoll, Haram, Rauma, Ulstein, Tolga, Grue, Åmot og Elverum.
Programmets hovedmål var å medvirke til å utvikle mer miljøvennlig og attraktive tettsteder som bostad for nye generasjoner. Det skulle også stimulere kommunene til å gjennomføre konkrete prosjekt for god stedsutvikling, og det skulle legges vekt på bred mobilisering. I løpet av den femårige programperioden skulle programmet også gi resultater i form av fysiske bedringer, organisatoriske tiltak og iverksette prosjekt.
|
Utkantprogrammet var finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet.
Tettstedsprogrammet var finansiert av Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.
Foto: Stig Otto Larsen, Axel Sømme og Sigrid Skålnes