I 2007 fikk fylkesmennene i oppgave å samordne alt det statlige tilsynet med kommunene, også det som ikke utføres av fylkesmannen. NIBR har undersøkt hvordan denne samordningen fungere i praksis, og funnene i
rapporten viser at ordningen er styrket hos flere fylkesmenn. Tidligere kunne én og samme kommune blant annet få flere tilsynsbesøk samtidig, noe som forårsaket mye irritasjon. Felles kalender for å samordne alt tilsyn i tid er derfor blant tiltakene som er opprettet i en del kommuner.
Prosjektet avdekker at det har vært vanskelig for fylkesmennene å samordne metodene som brukes til tilsyn, siden dette i stor grad er noe som bestemmes av ulike sentrale statlige myndigheter. Dermed blir tilsynet utført på litt ulike måter i de forskjellige sektorene. Det har også vist seg praktisk vanskelig å utføre tilsyn i samarbeid mellom flere tilsynsmyndigheter samtidig.
Sentrale statlige sektormyndigheter - departementene og direktoratene - legger ofte ganske sterke føringer på tilsynet som skal utføres regionalt, viser rapporten. Dette gjelder både antall tilsyn, hva det skal føres tilsyn med og hvilke metoder som skal brukes. De sterke føringene setter en del begrensninger på fylkesmannens muligheter til å samordne, og utfordringene ser ut til å være særlig store når det er snakk om tilsyn som utføres av organer utenfor fylkesmannsembetet, slik som Arbeidstilsynet og Mattilsynet.
Om statlig tilsyn
Kommunene utfører mange lovpålagte oppgaver, og staten fører tilsyn med kommunene for å sikre at bestemmelsene i lover og forskrifter følges. Innenfor flere områder er det fylkesmannen som har ansvaret for dette tilsynet.
Det gjelder blant annet:
- Skolesektoren
- Helsetjenesten
- Kommunal beredskap
- Miljøspørsmål